Windhoeks dager er talte

Dette er siste gangen jeg sitter ved denne stasjonære, super trege pc og trykker på bråkete taster, mens jeg prøver å formulere ord og setninger. Det hele er nesten litt vemodig, men jeg holder meg i skinnet. Ingen tårer spilt.

Nå er alle så og si ferdig med å pakke tingene sine. Av en eller annen merkverdig grunn har jeg mer bagasje nå enn da jeg dro nedover, og det til tross for at jeg har lagt fra meg jobb-antrekk, hansker, sprit og diverse annet. Ikke kan jeg skryte på meg det store julegaveinnkjøpet heller...

I kveld skal vi kose oss med kakao i film. Nå venter svært lite "internetting", "mobilisering" og elektriske severdigheter i ukene fremover, så vi får benytte oss av dem så godt vi kan mens vi kan.

Siden vi vil være uten mulighet for world wide web connection har vi måttet levere inn bachelorbeskrivelse noen uker tidligere enn andre flittige studenter, så i dag fikk jeg ånden over meg og i løpet av noen timer hadde jeg funnet ut av hva jeg skal vie åtte uker av mitt liv til å skrive om. Hold dere fast! Tema er: ORGANDONASJON. Er ganske fornøyd med hva jeg har kommet frem til, og gleder meg til å sette meg mer inn i stoffet. Regner med at de fleste av dere allerede har donasjonskort, hvis ikke vil jeg anbefale dere å få dere det. Du får det på blant annet legekontor og apotek.

I morgen er endelig avreise for langtur, som jeg har snakket om ganske mye. Det betyr ikke bare at vi skal på tur, men også at mitt opphold her i Afrika begynner å nærme seg slutten. Det er rart å tenke på. På en måte har jeg ikke lyst til å dra hjem. Kunne godt ha tenkt meg å ha sett enda mer av Afrika selv om jeg skal si meg ganske så fornøyd med hvor mye jeg har fått sett til nå. Når reisen er ferdig har jeg vært i totalt fem afrikanske land på 3 mnd, i tillegg til at jeg har sett store deler av Namibia. Tror faktisk at Namibia er det landet jeg har sett mest av, det landet som er tre ganger så stort som Norge og som jeg bare har vært i i tre mnd. Komisk.

Det går mot jul, men det er for meg helt surrealistisk å tenke på. Julestemningen er ikke tilstedeværende. Håper på snø når jeg kommer hjem, selv om det kommer til å bli hardt å gå fra 40 fuckings varmegrader til below zero.

Håper alle har det bra, og styrer med sitt. Tenker på dere alle støtt og stadig, og gleder meg til å se dere igjen :)

Neste gang jeg skriver er jeg nok i Cape Town. Adjø så lenge.