T.I.A

For vi (alle Hio-studenter på namas) som har sett Blood Diamond (som forøvrig er en ganske bra film) er det ikke vanskelig å skjønne hva tittelen på dette innlegget står for, nemlig: this is africa.

I går hadde vi, ikke så veldig overraskende, besøk av vår herlige venn fra Etosha, nemlig trubaduren Stian (det viste seg at gitaren hans er oppsporet og at han kanskje får den tilbake). Uansett, han kom på en aldri så liten visitt, som var såpass visittaktig at jeg ikke fikk med meg at han dro - dvs, han ble så lenge at jeg rakk og legge meg til å sove. De som holdt han med selskap til de tidlige nattetimer kunne rapportere at han visstnok var veldig hyggelig. Jeg kan ikke si så mye jeg, har jo såvidt snakket med han.

Denne uken har jeg vært på icu - intensiv care unit - på Katetura, og jeg har møtt en ny verden. På denne avdelingen er alle sykepleierne hyggelige, vi ble tatt godt imot, vi har hatt hver vår sykepleier å forholde oss til, og det har vært en interessant pasientgruppe å jobbe med. Trodde aldri jeg skulle si at målinger var gøy, men det har faktisk gitt litt mersmak etter denne uken. Det er gøy å tukle litt med respiratorer!

Det er ikke bare fryd og gammen å jobbe på en slik avdeling. Det er mange tragiske skjebner og på to dager har vi mistet to babyer på under ett år. Den ene hadde blitt bitt av en slange, mens den andre er jeg i grunn litt usikker på hva som hadde hendt med. Det er rart og se en hjernedø baby ligge der i sengen, tilkoblet respirator, og det eneste man venter på er foreldrenes godkjenning til å skru den av. Men sånn er livet.

I dag hadde jeg så og si ansvaret for en pasient. Hun lå på respirator, målinger hver time og div. pågående infusjoner. Diagnose diabetisk ketoacidose. Det var hennes 22 døgn på icu, og ganske overraskende har hun ingen trykksår! For mobilisering/leiring er noe de ikke er så flinke til. Her snur man lamme personer hver 4 time max, og det nytter ikke å forandre på det! Da jeg sa at vi i Norge snur pasienter som er immobile hvertfall en gang i timen, var svaret at vi i Norge hadde mye bedre madrasser.... uten at jeg forsto den responsen helt....

I morgen reiser Tine og jeg til Swakopmund for litt firhjulingskjøring i ørkenens "dunes", og for at jeg skal få hoppet fallskjerm "one more time"! Det gleder jeg meg til, og målet er å ikke lage en lyd :) Tror det skal gå helt fint.

For de av dere som er bekymret over den uendelige mengden med skolearbeid jeg skal gjøre/få gjort, så kan jeg meddele at jeg har alt under kontroll (selvfølgelig), og vil nok være i mål med det jeg skal før jeg kommer hjem. Så sett dere tilbake, slapp av og gled dere til neste innslag fra - JULLE I AFRIKA!

//Hore&Nørd