Hurra! Nå er vi på plass i Windhoek, og her har vi blitt tatt varmt imot, bokstavelig talt. Endelig er det bruk for solkrem og solhatt (ble brent av turen til butikken...). Vi har pakket ut og kommet oss til rette på Namas, som er Namibia foreningen sitt hus, her i Windhoek. Foreløpig har vi sett huset vårt og besøkt nærmeste matbutikk, men det blir mer utforsking etterhvert (skal tross alt være her en stund).
Vi visste at det skulle være noen andre spl studenter her fra Trondheim når vi kom, som vi skal bo med i en drøy mnd, men det vi ikke visste var at hun ene studenten er Kjersti, som jeg var sammen med i Cabo Frio, Brasil, for akkurat tre år siden. Verden er liten!!!! Det var et hyggelig gjensyn.
Det blir nok en rolig helg, før vi på mandag muligens skal begi oss ut i det namibiske helsesystemet, og de utfordringer det måtte by på.
Jeg overlevde forresten den, mest sannsynlig, lengste bussturen i mitt liv uten de helt store ettervirkningene. Det var mange forskjellige steppelandskaper å skue ut av bussruten, og jeg syntes jeg kunne høre Løveneskonge "jingelen" støtt og stadig. På grensen måtte vi stå fryktelig lenge i kø, men nå har jeg til gjengjeld en del flotte stempler i passet mitt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei Julie! Godt å se du er fremme og alt er vel. Vi gleder oss her hjemme med deg og ser frem til å oppleve det sammen med deg via bloggingen.
SvarSlettHilsen alle oss her hjemme.