I morgen, i morgen reiser jeg

Sitter nå, lettere frustert over min egen pakking, på hybelen, som nå er skinnende ren. Jeg vet jeg har tatt med for mye, av alt, men får meg ikke til å ta ut noe.

I går var jeg og tok et edru farvel med Oslos uteliv, som ikke er så veldig festlig og så veldig mye å skryte av uten alkohol. Men dog, det måtte gjøres.

I dag kom familyn inn for å se deres datter og søster en siste gang før avreise. Hvem kan motstå et slikt syn, spør jeg meg? Vi benyttet tiden, svært kulturelt vil jeg si, ved å være med på en aldri så liten omvisning på Akershusfestning. Fikk lært både det ene og det andre om Christian den 4., kunnskap som med sikkerhet er mistet i morgen. Men ja, ingenting er som å bli "forfulgt" av en lakkei i sine tidlige 60 år, iført lilla tights med utrbroderinger på de edlere deler. Ikke rart min yngre bror ble litt forskrekket, hva om han skulle gå den samme skjebnen i vente?

I kveld kommer kvasibarna på besøk, med duksnurper Dahl i spissen og med Frøken Finstad på slep. Vi skal spise kveldsmat, inkludert bløtkokt egg - som jo er en slager blant kvasibarna (nesten alle ihvertfall), og vi skal drikke te, og melk, og jeg skal nyte brunost som om jeg aldri skal spise det igjen. Det blir flott. Etter maten skal vi rulle nedover Akerselven og ende opp på Blå for å nyte litt jazz. Jazzigt skal det bli.

En annen siste ting jeg må få gjort før jeg drar er å se Hero. Bortsett fra det er jeg så og si klar altså. Tro det eller ei. Må bare få orden på kofferten, hente den siste pakken med malariatbl, og så er det fritt frem ut til Gardermoen.

Tanker jeg gjør meg nå på tampen er at det har vært noen flotte siste høstdager i Norge, med både grilling i marka og syssel på løkka. Slike dager er det litt trist å dra ifra. Samtidig skal det bli godt å komme seg bort, kjenne varmen på kroppen, sy i litt kjøtt, se mye blod og leke "sykepleier uten grenser".